Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg

Jeg-personen synes livet er vanskelig å takle. Kjæresten Tore har fått mer enn nok, og gjør det slutt. Lånekassa har satt ned foten, og hun blir nødt til å skaffe seg en jobb. Hun får en jobb i Oslo, mot alle odds. Her blir hun hundset av sjefen, som synes hun er dysfunksjonell. Men så møter hun Stian, som faktisk er en bra fyr i livet hennes. Selv om hun typisk nok sier at det ikke dermed er sikkert at livet triller i riktig retning. Dette er en fortelling som går under huden på en ung jente som, uten særlig hell, prøver å leve livet slik det blir ventet av henne. Her er mye svart humor, selvironi og sårhet. Fortelling for ungdomstrinnet.