Jeg er in love! Bjørn Ingvaldsen

Espen Herbert Knutsen er ikke helt som alle andre, mildt sagt. Han liker å fundere over saker og ting og helst omsette sine funderinger til praktisk handling. Han har et svar på det meste, og det han ikke vet, gjør han alt for å finne ut av. Det meste går galt underveis, og Espen Herbert er en vandrende katastrofe for sine omgivelser. Foreldrene prøver å snakke han til fornuft, men deres form har Espen Herbert liten forståelse for. Nå har skolen begynt etter ferien og Espen Herbert blir forelsket i vakre og populære Therese, lærerdatteren. Nå bruker han all sin oppfinnsomhet for at drømmejenta skal få øye på han. Han involverer klassekamerater og familier, ja, han greier til og med å mørklegge og tørrlegge bydelen i sine bestrebelser. Fortellingen er full av vanvittige og sprø innfall, men det blir ikke så morsomt som i den forrige boka fordi innslagene oppleves mer som en repetisjon. Fortellingen er skrevet i jeg-form, og det er guttens tanker og hans synsvinkel leseren må forholde seg til. Espen Herbert har en slags logisk tilnærmingsmåte til alle sine vidløftige påfunn, og det skaper en form for forståelse for alt han foretar seg. Historien er skrevet i et lett, muntlig språk, og teksten er satt med gode, lesbare typer.