-Jeg? sa Ole en pekebok for barn som er litt større enn seg selv Øystein S. Ziener ; illustrert av Anders Kaardahl

Dette er fortellingen om de to små vennene Ole og Anna og om redsel og mot og pekefingre. Anna og Ole står utenfor den skumle, mørke hulen, og Anna har funnet ut at de skal gå inn for å finne ut hva som er på innsiden av mørket.Dessuten har Anna tenkt at Ole skal gå først! Mens han står og samler mot for å gå inn, rekker Ole å tenke en rekke skumle tanker om alt det fæle de kan finne inne i hulen. Tankene hans er et slags kaos satt i gang av fryktenhan føler, og dette gjenspeiler seg i teksten. Den er skrevet med en rekke gjentagelser, og drevet framover av Oles assosiasjoner. Språklig veksler denmellom forholdsvis lange setninger, disse kortes inn og ender ofte i en setning bestående av ett enkelt ord som står sentralt i handlingen. Dette skaper en slags suggererende effekt og fungererer som et godt virkemiddel for å få fram frykten Ole føler. Samtidig er denne oppbyggingen nokså krevende, og kan nok gjøre teksten noe vanskelig tilgjengelig for en del barn. Boka er illustrert med spennende bilder av Anders Kaardahl. Det kan være flere små illustrasjoner på en side, eller større som dekker halve siden. Han griper fatt i det sentrale i teksten, og understreker det vesentlige med enkle, effektfulle virkemidler. Tekst og illustrasjoner utgjør et helstøpt resultat. Boka egner seg best til formidling. Aschehoug, 1997.